Tina fra Norge er 3D-skytter og buejeger i USA

I et rolig nabolag i en liten by dypt inne i den amerikanske delstaten Louisiana står Tina Mydland North på sin private lille skytebane bak huset. Hun spenner rutinert buen, finner ankringspunkt og deretter korrekt siktebilde før pilen forlater buen. En gjenkjennelig god lyd av pil som treffer matte høres et halvsekund senere. Heten er trykkende i denne delen av USA nå om sommeren, men det får bare være, for snart er det nytt 3D-stevne og det skal trenes. Tina finner en ny pil som hun legger på strengen, trekker og slipper.

Dette beskriver en del av hverdagen til Tina. Hun er oppvokst på Moi helt sør i Rogaland, men dro til USA som 21-åring for å besøke en ranch. Planen var å være der bare den sommeren, men da hun fant tonen med amerikaneren Matt fra Lousiana, så ble hun værende.

Matt viste seg å være en ihuga jeger og bueskytter. Etter hvert smittet interessen over på Tina og også det som nå er deres 13 år gamle sønn. I tillegg til jobben som instruktør på et crossfitsenter så brukes tiden på 3D-stevner og jakt.

Tina er som regel jevnlig en tur tilbake til Norge for å besøke familie og venner, men nå befinner hun seg på ferie i Spania og av opplagte årsaker er det derfor via telefon jeg må snakke med henne for å høre om livet som bueskytter og jeger i USA. Et land hvor det er flere bueskyttere og buejegere enn det vi er innbyggere her i Norge.

Jeg begynner å spørre henne litt om bueskyting

Hvordan startet interessen for bueskyting?

Før jeg kom til USA så hadde jeg ikke noe forhold til verken bueskyting eller jakt. Men på grunn av Matt så ble jeg interessert så å si med en gang. Jeg startet med lokale stevner ganske tidlig, men etter hvert som nivået og interessen har økt, så reiser vi mer rundt på stevner over hele delstaten i tillegg til nasjonale stevner utenfor staten.

Det Tina konkurrerer i kalles for 3D-skyting, og de fleste som leser denne artikkelen vet nok hva det er. Likevel, kort forklart, så går det ut på å gå en skogsløype hvor man skyter på blinker som er formet som tredimensjonale dyr. Dyrene har scoresoner som man bruker til å telle poeng avhengig av hvor godt man treffer. 

Kan du fortelle litt om den serien du skyter i og hvordan det er lagt opp?

Serien jeg skyter i heter «Archery shooter association» (ASA). I denne serien er det mange stevner over hele staten. Når serien avsluttes for året så summerer de de beste summene fra tre stevner i nord og tre stevner i sør. Dette blir da totalsum og det kåres en sammenlagtvinner. I år ligger jeg faktisk an til å vinne min klasse og dermed blir «shooter of the year». 

Du nevner klasse, kan du fortelle litt om hvilken klasse du skyter i og hvordan klassene er organisert?

Ja, det kan jeg. Jeg skyter i klassen K40. Det står for known 40. Noe som igjen betyr at man skyter med avstandsmåler opp til 40 yards. F.eks. vil det si at i “known 45” og “known 50”  så skyter man på kjente avstander opp til henholdsvis 45 yards og 50 yards. Det finnes også klasser som skyter uten at det er tillatt med avstandsmåler.

Tina forteller litt mer om klassene og hvordan det er organisert. Hun sender meg en link på melding og dersom noen er interessert i å lese mer om ASA, så kan man følge lenken her: https://asaarchery.com/rules/asa-pro-am-rules/

Hvor mange er det som deltar på slike stevner?

Det kan variere veldig. Fra de små stevnene kan det være så få som 5-10 personer. Mens på litt større stevner så kan det fort være 100 deltagere.

Har du noe spesifikt mål for skytingen i år?

Ja, planen er å komme topp ti på to nasjonale stevner. Jeg har allerede kommet topp ti på ett stevne. Ved å gjøre det bra på nasjonale stevner så kan man på en måte rykke opp i klasser. Så målet er egentlig nå å komme meg opp i neste klasse som er K45. Man er altså ikke fast i en divisjon, dette avhenger av hvor godt man skyter.

I Norge så har bueskytterforbundet en egen buejegerklasse, finnes det noe lignende hos dere?

Det finnes en egen buejegerklasse/serie hvor man skyter med jaktoppsett. Dette er relativt nytt så det er ikke blitt så veldig populært enda. I fjor så vant jeg serien i Louisiana i buejegerklassen :)

Det høres ut som du skyter ganske bra! Hvor ofte og hvor trener du?

Treningsmengden varierer. Kommer litt an på hvordan hverdagen ser ut. Prøver å få til 2-3 ganger i uka. Noen ganger hvis jeg har mye å gjøre så kan jeg gå fra ett stevne den ene helgen, til nytt stevne helgen etter uten å få trent i dagene mellom. Andre perioder så skyter jeg nesten hver dag.

Vi  kan skyte opp til 100 yards utenfor huset, i tillegg så har vi en lokal 3D-bane i nærheten som vi trener på og som gir god trening opp mot konkurranser. 

Hva slags bue skyter du 3D med?

Jeg skyter med en Bowtech Reckoning Gen2, 36”, satt opp på 50#.  Veldig fornøyd med den. Matt og min sønn skyter derimot med Mathews. Så ikke helt samkjørt i familien der.

Bygger dere pilene selv?

Ja, vi liker å bygge piler selv. På den måten får vi det akkurat som vi vil. Matt er best på bygging og tuning av utstyr, men jeg er også med. Spesielt hvis Matt er bortreist på jobb så ordner jeg utstyr, ofte kommer da Matt med litt tips på telefon.

I og med at alle tre i familien skyter bue så vil jeg anta at det er gjør det lettere å få tilpasset trening og alle konkurransene inn i hverdagen. Dette er kanskje et ledende spørsmål, men gir det noe ekstra at dette er en familieaktivitet?

Ja, absolutt. Det at man kan gjøre dette alle sammen er en stor det av det. Mannen min har reisejobb så han er mye borte, men når han har friperioder så skyter vi og jakter veldig mye. Det er også veldig fint å dele en aktivitet med sønnen vår.

Nå har vi fått høre litt om 3D-skytingen som Tina og familien driver med. I tillegg til å være en veldig gøy form for konkurranse så vil jeg påstå 3D-skyting er den beste treningen for buejakt. Vi begynner å snakke om jakt og jeg spør litt om hvordan jakt hun driver med.

Hvordan type jakt driver du/dere med?

Jeg har jaktet mye med rifle og skutt mange whitetail (hvithalehjort) med rifle disse årene jeg har bodd i USA. Jeg er også nå mye på jakt med bue, men har ikke fått sjansen til å skyte noe enda. Min mann har derimot skutt flere whitetail med bue. Nå er sønnen vår også med på buejakt, han sitter alene på post, men vi sitter i nærheten av hverandre.

Jaktformen her er postering. I hovedsak så sitter vi i «treeclimbers», men bruker også "treestands"(jaktstiger). Matt har i det siste startet å jakte fra «saddle». Dette er at man sitter/henger i en spesiell klatresele istedenfor at man sitter på den tradisjonelle plattformen i en climber. Saddelhunting gir fordelen av at man kan bevege seg mer rundt treet man henger i og dermed kan få skuddmulighet fra flere vinkler. Det er i tillegg betydelig lettere å bære med seg utstyret til en «saddle» enn det er å bære med seg en climber eller stige.

Jakter dere på privat eller public land?

Vi jakter på public land. Det er bare en kort kjøretur på ca. 20 minutter for å komme til terrenget vi jakter på. Sesongen starter 1. oktober og varer ut januar. Vi får tags på 3 hunndyr og 3 bukker. Bukkesesongen er betydelig lengre enn for hunndyr, så det er derfor i hovedsak bukk som blir jaktet.

Er det andre dyr man jakter på i det området?

Det er diverse småvilt man kan skyte, eller så er det også nok av gris/villsvin her som man kan jakte på. 

Har du noen planer for jakt utenfor Louisiana?

Matt har vært på ett terreng i Kansas. Jeg har lyst til å bli med opp dit. Det er bra med dyr og større bukker der enn det vi har her!

Hvilken bue skyter du med på jakt?

Jeg skyter bowtech-bue til jakt. Da bruker jeg en Bowtech Reign 6 også denne står på 50#. Av jaktspisser så går det litt forskjellig, for eksempel Ramcat og Sevr blir brukt.

Etter en lang og hyggelig samtale om jakt og skyting så takker jeg Tina for praten og ønsker lykke til med jakt og konkurranse fremover. Vi får krysse fingrene for at hun blir “Shooter of the year”! De er heldige som har buejaktterreng bare 20 minutters kjøretur fra hjemmet sitt. Det er gøy og inspirerende å høre om hvordan en bueskytter og buejeger har det i USA. Tror jeg må ut i hagen og sende avgårde noen piler 😊

Ole Hansen Næset