Med langbue etter danske rådyr

Ole Thorkild Olsen. 

Det er snart 5 år siden jeg bestod den danske buejaktprøven. Det var en god dag med langbua. Hvem ville vel trodd, at av disse, forsvant 2 år i Corona og en skadet albue. Nå ville jeg virkelig tilbake til Danmark igjen og prøve om jeg kunne få meg et rådyr med langbua. Jeg har gjort noen forsøk tidligere, og trukket på flere dyr uten å slippe da situasjonen ikke har vært så perfekt som jeg har ønsket. 

Jeg var kanskje litt overtent og ville ned i bukkejakta. I løpet av vinteren forstod jeg at vårjakt ikke hadde noe for seg da Corona og albuetrøbbel gjorde skytetrening til et minimum gjennom hele 20 og 21. Jeg var ikke på mitt beste. Jeg valgte å ikke bestille jakttur... Nytter ikke dra avgårde med langbue om formen og trua på egne ferdigheter ikke er på topp.

Sommeren var i anmarsj og tanken om tur gnog i kroppen. 'Om jeg bestiller tur i høst, kan jeg trene i hele sommer', tenkte jeg. Som sagt så gjort. Pilskaft ble kjøpt inn, bygget og tunet. Jeg ønsket lettere piler for å få noe med litt mer fart. Små raske Rådyr kan fort dukke pila og tunge piler har ikke så mye for seg på dyr med størrelse dansk rådyr. Jeg har satt 15 meter som maksimal avstand for å slippe pil på dyr.

Anders på Ny vraa satte meg opp til jakt i Desember. Mens jeg gledet meg til avreise var jeg heldig og fikk en melding fra Marius Monrad.  Han hadde plass til en jeger i November. Jeg trives godt i eget selskap men er nå også sosialt anlagt, og navnene på de andre var trivelige kjentfolk. Jeg takket ja til invitasjonen. 

Med jakt booket, ble trening intensivert.

November kom og endelig var jeg på vei.

Anders tok godt imot oss.

Dagene fløy og vi så greit med dyr, men det var i varmeste laget. 15/18 C° gjorde at dyra var litt mindre aktive. Ikke helt ideelt. 

Været holdt seg rimelig greit med overskyet og litt duskregn i blant. 

På Ny Vraa er marken delt av hovedveien. Lørdag ettermiddag kjørte Marius og jeg over på andre siden av veien og inn på jordene lenger vekk fra gården. Vi ruslet hver vår vei, til postene vi hadde trukket tidligere på dagen.

Stille og rolig kom jeg på plass. 

Danmark er et herlig land. Det er selvfølgelig milelangt fra et ensomt villmarkseventyr men å sitte i et kulturlandskap som dette, er balsam for sjelen. Du ser en hare. Du hører fasanene kakle i buskene. Og er du heldig stikker en av de flotte fasanhanene hodet ut av pilbusken. Gjessene trekker over, mens Glenta ligger og henger på termikken. 

En kan vel ikke ha det bedre.

Jeg hadde sittet snaue to timer. Foran meg gikk en gresskledd gate på tvers. Åtte meter bred. På andre siden ligger pilmarken. Litt glissent nærmest meg men tett lenger ute. 

Etter to timer på post er ihvertfall jeg ganske mør i kroppen. Jeg tok sjansen på å strekke meg litt og få liv i lemmene. Det er jo alltid litt risikabelt men med en drøy halvtime igjen til solnedgang, tenkte jeg at nå er den gyllende halvtimen.

Jeg sank ned igjen og alt ble stille.

Tror ikke jeg satt mer enn fem minutter...

Ser bevegelse inne i tetta. Opp med kikkerten. Joda, det er rådyr...

Det er rolig og beiter. Rett foran meg, inni pilkrattet, ca. 40 meter inne. 

Vinden er rolig men jevn, rett fra min venstre side. Parallelt med gressgaten foran meg. Jeg prøver å roe kroppen. Følger med på dyret litt halvveis. Ser at det beiter seg mot meg. Tør ikke se for hardt eller direkte på den. Den lille bukken er etterhvert på 25 meter. Jeg bøyer hodet mitt for å ikke se og samtidig vende camolua mot dyret.

Tiden forsvinner... Tør ikke røre meg... ikke puste engang... Flere minutter senere kikker jeg forsiktig over kanten. 

Den står på 18 meter. Den ser meg direkte i øynene... og ørene levner ingen tvil om at den har oppdaget "noe". 

Jeg senker blikket. Bruker sikkert 30 sekunder på å bikke hodet ned. Holder pusten og tenker at nå er det over... Nå har jeg brent denne sjansen. Kjenner hjertet hamrer i brystet. Sitter og sitter...og sitter. Heeeelt stille. Lenge...

Ser plutselig en bevegelse i øyekroken på høyre side. Bukken står å beiter... rolig... på 11 meter. Jeg tør ikke la være. 

En to sekunders tankerekke... 'Reis deg rolig... Trekk opp rolig... Resten er automatikk...' 

Jeg har ikke tenkt ferdig tanken engang. Jeg står - og trekker.

Bukken står med siden til meg, vinklet fra meg. Litt mer vinkel enn ideelt men fortsatt godt innafor. 

Alt stemmer. Jeg står godt, opptrekket er muskelmotorisk behagelig. Jeg finner et punkt jeg beregner til rett foran lever/mellomgulv. Den er passe vinklet og hodet/hals er bøyd vekk fra meg. Jeg kjenner jeg ankrer. Ekspanderer i rygg. Fjøra på pilen tucher nesetippen. Merker ikke at jeg slipper strengen. Ikke hører jeg det heller... men ser de hvite fjørene på pila i fin bue. Som i sakte film. Ser at pila forsvinner inn der jeg siktet.

Bukken kaster seg halvveis rundt men detter på skuddplassen. 

Det tar litt tid før jeg klarer å samle meg. Jeg går bort til bukken. Setter meg ned...og puster lykkelig ut. 

For en perfekt situasjon. 

Fra den var på 25m. til jeg slapp pila har jeg hatt bukken inne mellom 10 og 15 minutter. 

Jeg sitter en liten stund med dyret. Prøver fåfengt å få til noe form for trofébilder. Ikke så enkelt alene og med mobilkamera.

De danske rådyr er jo små etter norsk standard. "Oppsatsen" er to små tagger.

Jeg er uansett veldig fornøyd. Bukk med langbue satt langt inne.

Skuddet var bra, kanskje et par cm lengre bak enn jeg håpet. Den tunge pila penetrerte selvsagt godt og stakk ut gode 25 cm. i front av motsatt bog. 

Jeg får samlet sammen utstyr som kikkert, pilkogger og thermokopp... Legger hodet på bukken mellom forbeina og får et godt grep på alle beina for bæring tilbake til bilen. 

Marius kommer inn til bilen rett etter meg. Tomhendt idag men han fikk jo et dyr her om dagen. Vi kjører rolig tilbake til gården. 

Nå venter middag og no' godt i glasset.

Det er jo også en deilig side ved Danmark. 

God mat og godt drikke.

Det er godt og være nordmann i Danmark...

...men noen ganger er det definitivt bedre enn andre.

Takk for turen. 

Ole