Les NBJF-medlem Ove Rørvik sin fortelling fra bjørnejakt i Canada!

For 2 år siden satt jeg meg som mål at jeg skulle skyte bjørn med pil og bue, jeg har jaktet med rifle mange rare steder men hadde lyst å prøve noe nytt.

Bue ble innkjøpt brukt på Finn.no og etter 2 år med trening med bue var jeg endelig klar.

Tilfeldighetene ville at det dukket opp en ny litt bedre bue på finn, og eier av denne var Vidar Bjørnli som selv hadde skutt bjørn i Canada.

Etter å ha fått noen tips med han ble tur bestilt til Canada for å jakte svartbjørn.

Jeg reiste 5. Juni i år til British Columbia, nærmere bestemt Prins George. Etter litt rot med KLM som førte til overnatting i Amsterdam kom jeg endelig frem, et døgn for sent.

Guiden møtte opp på flyplassen og vi kjørte i 3,5 time mot Mc Bride hor vi skulle bo under jakta.

Jeg skulle jakte svartbjørn med Robson Valley Outfitter i 7 dager. Jakta skulle foregå delvis til fots og delvis med bil på tømmer/ skogsveger.

De to første dagene så vi kun et par bjørner, men så løsnet det. Vi så over tre-fire dager i snitt 10 bjørner pr dag, og av disse snek vi oss innpå flere hver dag.

Enten var de for små eller så nektet de å samarbeide og stod feil til, eller stakk av før vi var nært nok. Et smyg viste seg å være på en binne med unger, vi oppdaget ikke dette før vi var veldig nært og ungene klatret opp i et tre, da var det bare å rygge fortest mulig for å forhindre en konfrontasjon.

Vi så også en masse andre dyr så som gaupe, moose, pinnsvin, bever og grizzly med og uten unger. Grizzly-binna med unger sprang fra oss i et veiskille hvor vi skulle den andre vegen med en ATV som vi brukte litt. Senere på dagen skulle vi samme veistrekning som vi så binna med unger sprang av gårde på. Vegen gikk like ved elva, så jeg hadde planlagt og hoppe i elva om binna plutselig skulle dukke opp igjen, selv om guiden mente den sikkert var langt avgårde.

Under følger noen typiske opplevelser under jakta

En bjørn lå i veikanten og spiste gress, vi så den på flere hundre meter og snek oss inn på 30 meter, etter at vi stod klar og ventet en liten stund ble den var oss og reiste seg opp. Den gikk så midt ut i vegen og sto med fronten mot oss før den gikk 5 meter rett mot oss, og der ble den stående lenge. Når den så snudde bredsiden til og gikk mot vegkanten, smattet guiden på den for å stoppe den noe som fikk den til å sette full opp full fart på et sekund og vekk var den. Dette var en av de første smyg vi gjorde og pulsen var naturlig nok ganske høy, etter hvert ble det «normalt» å være så nær bjørn merkelig nok. Det kan hende dette var en falsk trygghet, men slik føltes det.

En ny bjørn ble sett foran oss mens vi kjørte, vi rygget bak svingen og begynte å smyge innpå, bjørnen gikk av vegen når vi var 40 meter unna. Vi fulgte etter inn i tett buskas hvor vi kun så busker bevege seg foran oss, til slutt stod vi 10 meter fra bjørnen, men så kun hals og hode før den rolig ruslet videre inn i kjerret og forsvant. Guiden hadde en rifle i cal. 375 som backup hvis noe skulle skje, men jeg synes kanskje han kunne ha et skudd i kammeret når vi var så nært.

En annen bjørn ble oppdaget fra bilen og i kikkerten så den bra ut, vi smøg ett stykke, men måtte vente til bjørnen gikk ned i grøfta på andre siden ute av syne. Vi jogget da raskt inntil grøfta på motsatt side av der bjørnen var og stod høyt nok til å kunne skyte over tømmervegen, bjørnen dukket opp på 30 meter og jeg skjøt nesten med en gang.

Bjørnen forsvant som et skudd inn i skogen og siden det snart ble mørkt ventet vi til neste dag før vi sporet den opp rett inne i skogen der den forsvant.

Dagen etter så sporet guiden opp bjørnen ganske raskt og etter litt fotografering så ble den flådd, etter en stund hørte vi dyr som beveget seg rundt oss, så mens guiden flådde stod jeg vakt med rifle og pratet høyt for å holde andre bjørner på avstand.

Bjørnejakt  i BC som «spot and stalk» ga utrolig spennende opplevelser og jeg hadde en fantastisk guide, dette er slik en bør jakte bjørn hvis en vill føle skikkelig spenning.